USACollie

Tuesday, May 5, 2009

Hjemme fra Sverige


Foto: Helena Bergman

Før vi begynner vil Mikkel og jeg gjerne gratulere Mikkel sin pappa Orlando med sitt danske championat! Det er ikke bare oppdretter Britta & Erik sin første champion, men også førstefødte valp, så da blir det jo ekstra moro! Mikkel sin søster Ocean fikk også sitt første cert på samme DKK-utstilling!

Vi har hatt noen herlige dager i Sverige på collieleir. Dette var vårt andre år på Smålandslägret og dette blir nok en god tradisjon i årene som kommer.

Som sist kjørte vi sammen med Kristin og Angel. Denne gangen har jeg jo egen bil, men i og med at turen tar 10 timer hver vei, ble vi enige om at vi skulle samkjøre for å dele drivstoff og godt selskap. Dermed fikk Pontus vær så god å stå parkert i Oslo i noen dager. Torsdag begynte med kollektivtransport inn til Oslo S der vi møtte Kristin. Det er lenge siden Mikkel har vært i sentrum, men han lar seg fremdeles ikke affisere av rushtid på T-banen eller å bli slengt over mors skulder når vi skal opp rulletrapper. Det ble en lang, men trivelig kjøretur til Smålands grønne skoger i Kristins nye Volvo V70.

I fjor meldte vi oss på sporkurs for begynnere. Det var utrolig interessant og gøy, men allerede da ble vi anbefalt å prøve søk (eller rundering på norsk) med Mikkel. Dermed byttet vi beite denne gangen og troppet opp i søkgruppa som eneste nybegynnere.

Jeg var nok mer forvirret enn Mikkel - "valla rutan" - hæ?? Men snart forstod jeg grunnprinsippene og ved å observere alle de flinke hundene og førerne, lærte jeg fort mye om rundering. Mikkel fikk starte med å lære seg at det var i orden å bjeffe mot folk (tidligere har han blitt irettesatt for å bråke). Det tok 5-10 minutter, så satt det. I og med at det er mye mer naturlig for Mikkel å halse enn å apportere, valgte vi å gjøre halshund av han i stedet for å bruke bringkoppel.

De første to gangene gikk figurantene bare noen meter ut slik at vi enklest mulig kunne lære Mikkel poenget med øvelsen. Men etter at han tydelig tok poenget umiddelbart, fikk han etter det gå ut de fulle 50 metrene på begge sider av midtlinja. Mikkel fikk hele veien bruke pop up figuranter, dvs at de viste seg før de gjemte seg igjen. Etterhvert skal hunden kun gå på overvær og ikke ha visuelle hjelpemidler, men nå er det viktig at Mikkel VET at det er noen der slik at motivasjonen er på topp.

Dag 2 halset Mikkel uoppfordret for å påvise funn - vi var nok litt stolte, alle sammen! Jeg har ingen erfaring med rundering, men de som var i gruppa sa at Mikkel var et stort naturtalent og at det sjeldent går så fort. Han syntes det var fantastisk gøy, tror ikke han har fått være med på noe som har har gledet han like mye før. Tenk da, LØPE etter MENNESKER og BJEFFE og atpåtil få GODIS!!!! Jeg får passe på så han ikke søker svensk statsborgerskap bak min rygg...

Nå forsøker vi å finne en runderingsgruppe i Norge som vi kan være med i for å kunne utvikle han videre.

Alle de andre i gruppa gjorde det også strålende og alle klarte å utvikle hundene sine videre. Her var det virkelig mye glede. Instruktørene Åse Adolfsson og Christian Truedsson var virkelig flinke og la stor vekt på positiv trening.

Det var veldig hyggelig å møte gamle kjente og nye kjente. Man er jo litt misunnelig på disse svenskene som har så stor interesse og kunnskap om brukscollie, men så lenge de ønsker oss velkommen med så åpne armer og åpen "fikakorg", så får man bare være glad til! 20 timer i bil er verd det!

Vi sees til neste år!