Mikkel på nye eventyr

5. november skulle vise seg å bli en ganske spesiell dag for Mikkel. Lite visste han den morgenen at han skulle bli fraktet vekk fra familien, kjøre fly og krysse landegrenser samme dag. Jeg ankom Køge kl 10 og ble som sist hentet av Britta, Mikkels kennelmor, på togstasjonen. Sist gang dro jeg tomhendt tilbake, men denne gangen var Mikkel gammel nok til å bli med til Norge.

Pass og andre papirer fikk vi av Britta, og jeg hadde med innførselstillatelsen fra norske myndigheter. Etter å ha latt valpene få kose seg sammen for siste gang (for denne gang), var tiden omsider inne for å ta verden med storm.

Mikkel hadde ikke bedt om å reise i bil, og det lot han oss få vite. Men han ble slettes ikke kvalm og roet seg snart. Flyplassen var et stort og merkelig sted - slettes ikke likt de grønne plenene hjemme. Alle SAS-damene ooh-et og aah-et over Mikkel, men det syntes han vel var den mest naturlige ting i verden. Britta fikk bære Mikkel helt til sikkerhetskontrollen, men der fikk vi ta farvel. Her fikk også Mikkel innta transportbagen. Den passet i størrelsen, men fra sikkerhetskontrollen til gaten, ble stakkars Mikkel sjøsyk og kastet opp i all stillhet. Før avgang fikk vi skiftet ut de skitne avisene og tørket Mikkel på labbene.

Vel inne på flyet, sovnet Mikkel under setet. Det var litt merkelig i ørene da flyet tok av, men han sovnet snart igjen. Den flyturen ble nok lengst for meg!

Til slutt bar det til det røde tollskiltet. Vi fremla alle papirer og Mikkel sjarmerte alle tollerne i senk med sitt gode humør og pandaøyne.

Etter en lang dags reise var vi omsider hjemme. Etter en rask inspeksjon av lokalitetene, sovnet han på pleddet sitt, kun avbrutt av to små lufteturer i regnværet og det ble produsert både nummer en og nummer to. Så til slutt kom natten og vi sov madrass mot pledd.