Tragedien er et faktum

Min harddisk er død. Helt død. Vi dro til Eplehuset for å levere den inn i dag morges og det vil ta en til to uker før jeg får den tilbake. Heldigvis har jeg en utvidet garanti, men jeg mister all informasjonen jeg har. Takk og pris er det ikke lenge siden jeg backet opp.

Etter at Mikkel var ferdig med å sjarmere betjeningen på Eplehuset, tok vi T-banen til veterinæren. Han ble revaksinert og fikk sin første rabiesvaksine. Det gikk kjempefint, han merket det ikke i det hele tatt. Dessuten la han sin elsk på veterinæren på grunn av hennes fantastiske godbiter og Mikkel nektet plent å gå. Da smeltet selvsagt hjertet til veterinæren, som er vant til at hundene stritter på vei INN og ikke UT.

Nå er vi hos min mor, hvor det blir familiemiddag. Mikkel sover alene i kjelleren fordi stefar er allergisk. Men Mikkel klager ikke - han syntes det er helt OK å være alene. Da vi var på middagsbesøk hos venner i går, gikk han til og med frivillig ut i gangen for å sove litt. Så kom han tilbake når han våknet. Det er utrolig fint å ha en hund med nok selvtillit til ikke å være redd for å være på egen hånd. Min forige hund hadde separasjonsangst og det var virkelig ikke lett å leve med.