Hallo i luken

Jeg sniker meg til å sende våre trofaste lesere et livstegn fra jobben...

Det går strålende med oss, men en av oss savner å være på nett hjemme, det skal være sikkert! Vi har nå en tredje firbent i huset, en pointer som heter Tell - han passer jeg i noen uker. Gutta kommer veldig godt overens (og da mener jeg også katta), hundene herjer og leker ganske konstant. Livet er for kort til å sløve bort! Vi går turer i nærområdet hver dag og begynner å bli litt kjent - har funnet noen fine turområder også.

Har vært på utstilling i Drammen (NKK) og stilt for Leif Ragnar Hjorth. Vant juniorklassen med HP (og ble visst dermed Crufts-kvalifisert) og fikk en kjempefin kritikk:

Meget god type. Fin størrelse. Kraftig maskulint velformet hode, korrekt bitt. Vakre øyne og ører. Utmerket hals. Velvinklet. Velutviklet bryst. Bra formet bryst (kryss?). Meget vakker pels, god farge. Beveger seg meget bra for sin alder. Fint temperament.

Ocean var der og fikk CK, Patrick ble 4BHK. Simba til Kristin ble 3BHK. Det er alltid like hyggelig at folk kjenner igjen Mikkel fra bloggen og det er veldig hyggelig at det er MANGE som gjør det! Det blir liksom slik at han har venner overalt. På lørdag var det til og med folk med andre raser som kjente han igjen.

Ellers har jeg også fått resultatene fra bronsemerkeprøven. Mikkel lå et par poeng bak den aller beste og godt foran nr. 3.

Tannvisning: 10
Lineføring: 8
Fri ved fot: 7,5
Dekk fra holdt: 9
Innkalling fra sitt: 7
Stå under marsj: 9
Enkeltdekk 2 min: 10
Helhetsinntrykk: 8

Med koeffisientene ble den totale poengsummen 156 av 180 (90 er bestått).

Flyttet

Nå har vi flyttet! Men dessverre har jeg ingen interettforbindelse der ennå, så vi får smøre oss med tålmodighet, mest av alle meg!

Smålandslägret

Så, da var vi omsider hjemme etter det som virker som et par runder rundt jordkloden i bil - forøvrig så setter jeg og Mikkel stor pris på skyss som ble tilbudt av Kristin. Sammen med henne og Angel satte vi to snuter og to neser mot Sverige på torsdag.

Takket være en egenrådig GPS, tok turen nedover mye lengre tid enn det vi hadde antatt - to og en halv time lengre enn GPSen først hadde sagt! Vel framme fikk vi innstallert oss på rommet på Kosta militærleir og gått en tur med hundene.

Vi var med på en av åtte grupper - det var forskjellige nivågrupper i Spor og Sök (rundering) og "Fria Gruppen", samt "Prova På". Vi var på begynnergruppa i spor og det var ekstremt lærerikt og givende. Jeg ble utrolig positivt overrasket over Mikkel. Han jobber en del saktere enn mange av de andre hundene der (som jo til gjengjeld har mye genetisk bruksbaggasje), men han er til gjengjeld veldig nøye. Det var kjempespennende å se hvordan han løste problemer helt på egen hånd i sporet. Vi klarte også å finne en bra motivasjon for å øke intensiteten i sporet - jeg brukte leker tidligere, men han er rett og slett ikke så opptatt av leker når han sporer, så da ble jo ikke det en verdifull belønning. Fersk mat (pølser, ost osv) i lukkede dorullkjerner ble løsningen.

Ellers fant jeg også ut at Mikkel har mer sosial kamplyst enn de fleste collies, men mindre jaktlyst enn de fleste hundene på leiren. Så da vi skulle forsøke oss på feltsøk, ville han gjerne leke med instruktøren og meg, men han hadde ingen interesse av å gå ut og finne lekene. Det er det sosiale i leken og ikke objektet i seg selv som er spennende for han. Så det må vi jobbe med. Derimot da vi trente budføring (løpe mellom personer), var han strålende! Det kan godt være at søk blir en bedre øvelse for Mikkel enn spor, men det får vi se på etterhvert. Jeg var i alle fall veldig imponert over sporinga - det ble bare bedre og bedre selv om vanskelighetsgraden ble større og større. Dette vil vi fortsette med! Det ble også foreslått at han kunne være god på gjeting, i og med at hans største drivkraft er det sosiale. Han er veldig opptatt av flokk og han hylte irritert i bilen hver gang noen gikk ut for å spore og dermed brøt opp flokken.

Både Mikkel og jeg koste oss stort på leir og jeg er så utrolig imponert over disse svenskene. Deres kunnskapsnivå og engasjement burde være til misunnelse for collie-norge. Tenk å få med så mange mennesker på en bruksleir som arrangeres av en lokalavdeling! Jeg er sikker på at det var så mye som 50 involverte og flere kjente jeg fra tidligere. Det var også fantastisk å se så mange arbeidsglade collies!

Jeg håper virkelig dette vil bli noe som smitter over til Norge. Enn så lenge kommer jeg til å fortsette å dra til Sverige for å delta på slike flotte, veldrevne arrangementer. Det var en lang reise, men vi kommer tilbake med kjempemye kunnskap - og en isskrape..! ;-)