Det har vært en liten stund siden sist. Det har vært ganske travelt med diverse, men her er vi i alle fall med noen nye bilder! Vi var i Trøndelag i helga og vi gikk på en lang tur høyt oppe i bakkene - måtte ta fram kameraet på årets første påskevær-dag.
I går fikk vi 25 nye kyllinger og Mikkel er både nyskjerrig og veldig, veldig forsiktig. Han er virkelig en av de snilleste hundene i verden.
Vi ønsker dere alle en strålende påske!
PS. Xiao Miao kom hjem med to brukne tenner og skade i bakfoten - jeg trodde han hadde vært i slåsskamp, men dyrlegen sa at hadde blitt overkjørt - stakkars pus! Han er lappet sammen nå, men mens han først lå under kniven, gikk også kronjuvelene, så stakkaren våknet uten tenner og baller. Ikke lett å være katt!
I går fikk Mikkel for første gang besøke sau. Han gjorde mellomstore øyne (husk, de er jo små) da han kom inn i sauefjøset. Hva er dette for noen skapninger? Mikkel er jo fryktelig opptatt av å bli venner med alt og alle, og disse var intet unntak. Men jeg tror nok at det vanket noe forvirring om akkurat hva slags vesner dette var. De logret jo ikke engang!
Fryktelig moro var det, i alle fall. Etterpå var det miljøtrening på låven der han fikk klatre i stigetrapper og se på alt det rare.
Så i går hadde vi det veldig gøy. Men det er rart hvordan gleden kan snus til sorg over natten. En av hønene hadde blitt hakket ihjel. Jeg la henne ute og Mikkel, som er god venn med hønene, kom bort. Han var helt forferdet, stakkar og prøvde lenge å vekke henne.
Hvorfor rører du ikke på deg, hønemor?
Du må våkne! Vær så snill!
Det er nok mange hunder som ville reagert slik, men jeg tror at collien har en helt spesiell omsorgsevne.
Jeg ble idag tipset om at Mikkels MH benyttes som et eksempel på en annen blogg. I Sverige tilhører collien brukshundgruppen og det er ikke alle tilhengere av. En del eiere og oppdrettere mener at collien burde være selskaphund (disse driver hovedsaklig med utstilling). Noe som kreves er collies som går i avl, er at de må gjennom Mentalbeskriving Hund (MH). Dette er en praktisk undersøkelse som avslører hundens reaksjonsmønster når den konfronteres med forskjellige situasjoner. Det er ingen krav til avlshundenes resultat på MH, men den må ha gjennomført det.
Så er det altså slik at de som ønsker collien ut av brukshundene gjerne er de som mener at kartlegging av rasens og linjenes mentale kvaliteter i form av MH bør avskaffes.
Ett argument er at feil bedømning kan oppstå. Selv om alle forhold er tatt i betraktning med tanke på å gjøre hver MH lik for hver hund som gjennomfører den, er det vel ingen som kan garantere for at det blir 100% rett. Men det som man skal huske på, er at man benytter MH som et verktøy for å vise gjennomsnitt i større grupper av hunder, f.eks. hele rasen, en kennel, en hunds avkom etc. Da bør det kunne aksepteres en liten feilmargin på individnivå.
Diskusjonen som pågår er at noen mener at Mikkel, som ble vurdert til å være uberørt på skudd, allikevel var berørt - og han løp til publikum etter momentet var over fordi han var berørt. De som kjenner Mikkel, vet at han løp til publikum fordi han er veldig flokkorientert. Det er tydelig under flere øvelser at han vil til flokken. En berørt hund ville ikke hatt et kroppspråk som han hadde, mener jeg.
Collien er ifølge svensk forskning på MH-tall, den snitt den nest reddeste rasen av alle som er testet. Allikevel ser man store forskjeller på individnivå - og ikke minst på kennelnivå. Det er konstatert at mange reaksjonsmønstre er arvelige.
En redd hund er en ulykkelig hund og jeg mener at det må være en prioritet i å avle fram uredde, livsglade hunder. MH er et godt verktøy - og foreløpig det eneste - som svart på hvitt kan gi oss en pekepinn på hvilken retning man beveger seg i.
Den siste uken har jeg jobbet med en hjemmeside som jeg har ønsket fantes i flere år. USAcollies.com er en database over amerikanske og amerikanskættede collies som befinner seg i Europa. Den fylles stadig med mer informasjon, men den lanseres idag.
Jeg har verken veid Tabata eller Mikkel, men det er åpenbart at en må opp i vekt og en må ned. Tabata har etter alt å dømme gått ned 2-3 kg mens hun har vært her og nå tror jeg jammen Mikkel har lagt på seg det samme. Det har ikke vært enkelt å få han opp i vekt, for det å spise er jo kjedelig og tar altfor lang tid (der er vi altså ikke så like). Men nå går han på et høyenergifor og med litt våtfor, rått egg, cultura eller ris oppå, så går det jo ned til slutt! Man kan jo lure på hvorfor det er så mye mer interessant å tygge på et bein i stedet for å spise en skål full av mat -- det ligger vel i utfordringen, tenker jeg! I alle fall merker jeg at Mikkel har utviklet mer muskelmasse de siste ukene og det er bra!
I går var vi på collietreff igjen - veldig hyggelig tiltak og hyggelige folk, ikke minst! I går var det vel en 8-9 firbente tilstede. Mikkel og Tabata representerte de blå. Mikkel jobbet kjempefint. Som sist gang drev vi litt lydighetstrening først, så ble det litt ringtrening og til slutt får de løpe og leke sammen. Tabata bestemte seg for å vise en jevngammel tispe hvem som hadde de lengste tennene og ble derfor pent nødt til å gå i bånd resten av kvelden..!
Da Xiao Miao ble introdusert til vår lille husholdning sist sommer, var tanken at Mikkel skulle ha litt selskap i løpet av arbeidsdagen. Det skulle vise seg at "selskap" var en grov undervurdering, for Mikkel og Xiao Miao har blitt fantastiske kompiser, og når de leker sammen, ja, da bør man holde på hatten!
I kveld var vi på collie-treff på Jessheim. Veldig hyggelig! Trente først litt lydighet og jeg var positivt overrasket over hvor ivrig Mikkel var. Så hadde vi litt ringtrening før hundene fikk leke. Både Mikkel og Tabata var med, trener jo ikke med henne, men hun fikk henge med på lasset!
Tidligere idag var vi en tur i skogen. Greit nok der det var stier, men enkelte steder gikk snøen til låret og nå er det tung snø, så mor kapitulerte og vandret heller fram og tilbake på de opptråkkede stiene et par ganger.
Jeg har begynt på fotoutdanning på kveldstid og koser meg med det. Det blir nok litt flere bilder å finne her utover!
Mikkel har badet - jammen på tide også! Vi har fått låne blåseren til Kristin, så da var det forsvarlig å bade midtvinters. Mikkel, som tidligere har syntes det er kjedelig å bade, lot til å glede seg denne gangen - han la seg ned i dusjen før vannet kom på og ble liggende helt til jeg måtte snu han for å såpe inn den andre siden! Takket være blåseren, ble vi kvitt det meste av røytepelsen og gutten ser nå ganske så ynkelig ut!
Hver dag er en lek!
Utrolig hvordan denne snøen aldri forsvinner - og utrolig hvilke anstrengelser som må til...
Jeg har meldt oss inn i Nannestad og Omegn Hundeklubb. Håper på å få litt organisert bruks- og lydighetstrening og dessuten kommer vi til å forsøke oss på agility. Jeg har aldri vært en kjempefan av agility, men jeg tror kanskje at Mikkel vil syntes det er midt i blinken.
Ellers blir det nok også i år tur til Sverige på collieleir. Den blir avholdt litt tidligere i år. Da skal vi kanskje forsøke oss på søk i stedet for spor, men vi får se.
Etter at vi hadde vært på skogstur idag, kom onkel Jon på besøk. Det er alltid like populært og begge hundene får masse lek og kos!
Mikkel fikk gå nok et spor etter onkel ute på jordet og han gikk kanon. Faktisk går han mye bedre nå enn han gjorde i sommer - han har større selvtillit, har større fart og ligger mye lengre fram i linen.
Ellers viser det seg at Xiao Miao har fått seg en kjæreste! En langhåret skjønnhet fra fjøset ved siden av oss. Bondepiker er best!
