Hei alle sammen.
Da er omsider hverdagen tilbake og det er mye å fortelle fra de ukene som har gått.
Julen ble en veldig fin tid, til tross for mye dårlig vær. Julaften var vi hjemme hos min mor - min stefar er allergisk, så da måtte Mikkel være i kjellerstuen, men han klagde ikke. Første juledag var det tradisjonen tro middag hos min far med hele slekta. Denne gangen ble det bortimot 30 mennesker, inkl. mange små barn. Mikkel fungerer utmerket sammen med mine to unge halvsøsken og det gikk veldig fint å ha han der. Han er glad i alle mennesker, store og små og selv er han en meget populær ung mann. Selv om jeg ikke gir han mat ved bordet, tror jeg nok at det falt mang en godbit under hele bordet..!
I romjula gikk vi en tur rundt Sognsvann med faren min. Det var glatt, men en nydelig morgen.
Vi hadde en fantastisk nyttårsfeiring. Den 30. januar dro vi ut til Lier gård sammen med min beste venninne Christiane og hennes mann. Vi var litt spente på hvordan gårdens dachs Kofi ville reagere, da han kan være litt tøff med hannhunder. Men hundene ble perlevenner (til tross for tidvis jokking..!). Vi dro på skogstur neste morgen og de koste seg. Det gjorde vi også! Det var ganske glatt noen steder, men det var nok værst for de tobente - Mikkel bryr seg ikke om det. Men før vi dro hadde Mikkel det moro med Kofi - på Kofis bekostning!
Så bar det tilbake til gården for å gjøre i stand til en fest med syv voksne og to barn (og to hunder). Vi er en gammel vennegjeng som tradisjonen tro feirer nyttårsaften sammen. I år skulle vi prøve oss på en kalkun - det ble litt av et prosjekt, inkludert kirurgi på høyeste nivå, men resultatet ble nydelig!
Klokken tolv skulle det skytes raketter. Jeg ble inne med hundene. Stakkars Kofi, som til daglig er en tøff jakthund, ble redd og gjemte seg under et hjørnebord, men Mikkel brydde seg ikke det spor og storkoste seg med et griseøre.
Neste morgen, etter en bedre frokost, bar det ut på tur igjen, denne gangen var vi litt fler. Vi ble tilbudt å skyte på blink i skogen, og det ville vi gjerne forsøke alle sammen. Etter nyttårsrakettene var jeg sikker på at Mikkel ville takle det fint, men jeg tok han og Kofi med noen hundre meter vekk først. Kofi forbinder skudd med felt vilt, så han blir kjempeglad. Det gikk kjempefint med Mikkel og vi kunne til slutt stå veldig nær. Han gjorde da et par korte kontroller og fortsatte å leke med elgbeinet han hadde funnet. Det viste seg at vi sto nærmere enn det som gjøres ved MH. Jeg tenker nå at kanskje jeg sto for nære og at jeg skulle holdt meg lenger unna, men heldigvis gikk det bra.
Så fikk jeg også skyte mens en venninne holdt Mikkel. Det var utrolig gøy, jeg har aldri skutt med rifle før (eller noe annet, for den saks skyld). Jeg var først overbevist om at jeg ikke ville treffe, men jammen traff jeg ikke midt i blinken!
Så gikk vi videre i skogen og kom til et frossent tjern og der sklei vi rundt og hadde det moro, alle sammen.
Vi var alle slitne da vi kom tilbake og jeg og hundene tok oss en høneblund på kjøkkengulvet før vi reiste hjem.
Vi var noen dager senere innom dyrlegen for å ta andre rabies-sprøyte. Samtidig tok hun en helsjekk. "HVA!?", utbrøt hun. Jeg tenkte at nå kom det dårlige nyheter. "For noen utrolige muskler!". Puh! Det hadde jeg ikke tenkt på selv, men jeg antar at det kommer av mye lek og en del bakker. Tror også at det hjelper på med gode vinkler slik at han får brukt musklene riktig.
Sist helg dro vi til Trøndelag i anledning min mormors 85-års-dag. Det er en 9 timer lang kjøretur. Heldigvis fikk vi skyss med en tante begge veier. Mikkel oppførte seg ekseplarisk i bilen og jeg var virkelig stolt. Det gjorde han også på besøk. Også der ble det et par fine turer rundt gården.
Jobben er i gang igjen og det er virkelig slitsomt - det er derfor jeg ikke har skrevet blogg siden sist, jeg har ikke hatt et gram overskuddsenergi. Idag skjedde det noe veldig overraskende - Mikkel bæsja på kontoret! Han har aldri bæsjet inne før, så det var virkelig uventet. Nå er han imidlertid nesten 100% på tissinga, så en fast, liten bæsj får plass i kvota. Jeg har bare ingen aning hvorfor det skjedde.
Vi har begynt på nytt kurs! Oppfølgingskurset til valpekurset er familiehundkurs. Nå skal vi avansere noe og stille flere krav til hunden. Det viser seg at instruktørene har funnet ut at jeg har ambisjoner om muligens å konkurrere. Ikke bare det, instruktørassistenten hadde allerede hørt av andre instruktører at Mikkel var et talent - det var veldig hyggelig å høre. Vi jobber nå med en instruktør som heter Rolf, han holder et ekstra øye på oss og gir meg mange nyttige råd og gir oss ekstra oppgaver. Han demonstrerte forresten med sin schæfer og det var fantastisk å se en så til de grader positiv og arbeidsglad hund.
Nå gleder jeg meg virkelig til å jobbe videre med Mikkel og Mikkel koser seg med det også.
Until next time..!
