Torsdag

Fy, for et grisevær! Det regner i Oslo. Mikkel bryr seg dog ikke noe om det. Vi tok det litt med ro i dag, for det ble ganske slitsomt i går. Allikevel byr hverdagen på mange nye ting, slik som store, bråkete anleggsmaskiner, trikk og sirener. Mikkel tar alt med knusende ro. Han har hilst på mennesker og hunder i alle aldre og raser. I kveld fikk han leke med en puddel/schnauzer valp, en sheltie og en storpuddel. Dessuten fant han en pølseklype av metall i veikanten som ble dagens hovedfangst.



Mikkel lever for tiden ikke helt opp til navnet sitt "Sea of Silence", for han vet godt hvordan man lager lyd. Men vi begynner å forstå hverandre bedre. Det er jo bare fordi han vil ha min oppmerksomhet hele tiden, men mor må jo få ta seg en dusj eller lage sin egen middag uten at det kan kalles en katastrofe! Han begynner å forstå at det ikke hjelper å mase - oppmerksomheten får han tidsnok uansett!

I morgen blir en spennende dag dersom alt går etter planen. Den som følger med på bloggen, får se!

Vi drar på valpekurs

I dag var vi på valpekurs. Det var vel det morsomste Mikkel har vært med på så langt i sitt liv. Med den største selvfølgelighet tok han rollen som midtpunkt. Han er den yngste og også den med størst selvtillit! Oppgavene var ikke noe problem, han tok alt på første forsøk. Det han ikke syntes noe om, var når instruktøren bare skulle prate, da ville Mikkel også snakke. Men en gang var instruktøren så kjedelig at Mikkel bare sovnet på fanget!

Vel hjemme tok det ikke mange minuttene før han sov tungt.


Med buksene på

PS. Instruktøren sa at Mikkel var en ekstremt solid collie. Men det visste vi jo! ;)

Første dag i Oslo

Mikkel møter en flokk ender

Natten gikk fint, ingen gråting. Jeg sov ret ved siden av valpegrinden mesteparten av natten. Jeg tror nok at Mikkel fikk mer søvn enn meg!


Boff! Vekk med dere, ender!

Han har spist bedre idag. Ellers har han tisset på avisen en gang, ellers har alt kommet ut utendørs.

Vi har møtt flere hunder på våre lufteturer idag, først en snill og leken bichon hann, senere to valper (og det var vel gøy!), en gammel airdale og en stor riesen. Mikkel er flink til å kommunisere og har lært seg at de alle er forskjellige.


Pass på! Her kommer jeg!

Ellers har han jaget ender og sjarmert mange mennesker. Han går uten bånd når det er trygt, stort sett går han i bena på mor. Innendørs er han også flink, men vil helst at jeg skal være oppi valpegrinda. Ikke så rart, kanskje.



I morgen er det første kveld på valpekurs! Det blir spennende - vi gleder oss!

Mikkel på nye eventyr

5. november skulle vise seg å bli en ganske spesiell dag for Mikkel. Lite visste han den morgenen at han skulle bli fraktet vekk fra familien, kjøre fly og krysse landegrenser samme dag. Jeg ankom Køge kl 10 og ble som sist hentet av Britta, Mikkels kennelmor, på togstasjonen. Sist gang dro jeg tomhendt tilbake, men denne gangen var Mikkel gammel nok til å bli med til Norge.

Pass og andre papirer fikk vi av Britta, og jeg hadde med innførselstillatelsen fra norske myndigheter. Etter å ha latt valpene få kose seg sammen for siste gang (for denne gang), var tiden omsider inne for å ta verden med storm.

Mikkel hadde ikke bedt om å reise i bil, og det lot han oss få vite. Men han ble slettes ikke kvalm og roet seg snart. Flyplassen var et stort og merkelig sted - slettes ikke likt de grønne plenene hjemme. Alle SAS-damene ooh-et og aah-et over Mikkel, men det syntes han vel var den mest naturlige ting i verden. Britta fikk bære Mikkel helt til sikkerhetskontrollen, men der fikk vi ta farvel. Her fikk også Mikkel innta transportbagen. Den passet i størrelsen, men fra sikkerhetskontrollen til gaten, ble stakkars Mikkel sjøsyk og kastet opp i all stillhet. Før avgang fikk vi skiftet ut de skitne avisene og tørket Mikkel på labbene.

Vel inne på flyet, sovnet Mikkel under setet. Det var litt merkelig i ørene da flyet tok av, men han sovnet snart igjen. Den flyturen ble nok lengst for meg!

Til slutt bar det til det røde tollskiltet. Vi fremla alle papirer og Mikkel sjarmerte alle tollerne i senk med sitt gode humør og pandaøyne.

Etter en lang dags reise var vi omsider hjemme. Etter en rask inspeksjon av lokalitetene, sovnet han på pleddet sitt, kun avbrutt av to små lufteturer i regnværet og det ble produsert både nummer en og nummer to. Så til slutt kom natten og vi sov madrass mot pledd.