Store Mikkel

Mikkel har vokst masse. Da vi var hos dyrlegen, veide han inn til 7,5 kg. Da jeg hentet han, var han sikkert ikke mye mer enn 4 kg. Ikke rart det har blitt tyngre å bære han opp og ned trapper! Men litt får han gå selv, slik at han blir vant til å gå i trapper. Det er jo tross alt litt skummelt, spesielt de som har hull mellom trinnene! Vi har en slik trapp på jobb og der nekter han å gå opp trappen. Ned går helt fint, da ser han jo ikke hullene! Når det gjelder metallrister på bakken derimot, kimser han ikke, selv om det er store mellomrom - jeg blir helt nervøs! Han syntes også det er gøy å klatre i plankehaugene til anleggsarbeiderne utenfor huset vårt.

I går var det kurs igjen og jeg er virkelig stolt av min lille hund. Hva han ikke gjør for en liten pølsebit! Han er riktig flink til å fokusere og holde konsentrasjonen over lengre tid. Det skal holdes spor- og runderingskurs til våren og jeg leker med tanken på å melde oss på. Han er ikke akkurat så fryktelig flink til å spore opp godbiter på bakken, men han LIKER det og gir ALDRI opp, så det er verd et forsøk.

Da vi tok vår første morgentur (han holder seg 8 timer om natten nå), voktet Mikkel for første gang. Det sto en mann og skrapte is av bilen sin. "Mmmmrrrr... boff! Mrrrr... BOFF!" sa Mikkel og stilte seg mellom meg og mannen. For en tøffing!

Nå ligger han og leker for seg selv på gulvet mens jeg "jobber". Må jo snike inn et lite innlegg mens jeg er uten datamaskin hjemme!

Oppdatering: Jeg snakket for fort - Mikkel har idag glemt at trapper med hull mellom trinnene er skummelt!