Kenneltreff hos Seamist

Oj, oj, oj! Jeg vet ikke hvem som er mest sliten idag - Mikkel eller jeg... Det har vært en strålende helg - vi har hatt det SÅ trivelig og vi har lært masse!


SBCh Seamist Spartacus 9,5 år

Seamist er en liten svensk kennel som har produsert ganske få kull, men kvaliteten på hundene er jo nærmest legendarisk. Innehaver Lolo verdsetter collien som brukshund og legger hovedvekt på hundens mentale egenskaper. Samtidig er sunnhet og anatomi viktig, og i tillegg har Seamist klart å ta vare på colliens vakre utseende. Fra tid til annen arrangeres Seamist-treff der det arbeides med bruks og lydighet. Veldig gøy for både hunder og eiere og det er tydelig at det skaper samhold, forståelse og kunnskap.


Jessica og Samantha


Klare for å jobbe!


Mikkel og Angel

Kristin og Angel kom og hentet oss på fredag ettermiddag. Det var en ganske lang kjøretur på rundt 6 timer, men forholdene var bra. Mikkel kastet opp en gang, men var høflig nok til å bare kaste opp LITT. Vi stoppet innom en dyrebutikk etter at vi hadde krysset grensen og handlet. Jeg kjøpte et halsbånd, to bånd, en kløvsekk og en bitestokk til Mikkel. Da vi kom til kassen viste det seg at det ikke bare var billig, men at det i tillegg var 20% rabatt på alt hundeutstyr den dagen fordi det var hundens dag. Ikke dårlig!


Her bodde både hunder og eiere

Takket være en GPS og gode veibeskrivelser den siste biten, ankom vi den idylliske 4H-gården Stättared i god behold rundt midnatt. Angel og Mikkel fikk springe litt før vi gikk inn. Der ble vi møtt av et ganske dramatisk syn - helgens arrangør og vertinne med et blodig ben - Lolo hadde vært uheldig i en mørklagt kjellertrapp og fikk et stort kutt. Men til tross for at det gjorde vondt, klaget hun ikke hele helgen. Hun var mest opptatt av at alle skulle ha det bra og disket opp med lekre retter med allverdens spennende økologiske ingredienser.


Det var mange fine dyr på gården

Det var et trivelig vandrerhjem vi bodde på. Den første natten ble det imidlertid lite søvn på Kristin og meg fordi valpene hadde ligget i ro hele dagen og simpelthen MÅTTE leke HELE natten. Vi forsøkte å roe dem ned, men var det ikke den ene som var oppe og manet til lek, så var det den andre. Stakkars naboer som bodde vegg-i-vegg! Til slutt fikk vi et par timers søvn før vi måtte opp og spise frokost klokken 7.

Etter frokost samlet en lydhør forsamling seg for dagens leksjon av instruktør Åsa-Karin Alexandersson. Idag skulle vi spore. Noen hadde mye erfaring og noen hadde mindre. Jeg tror jeg hadde absolutt minst erfaring, men jeg har lenge ønsket meg å lære!


Vår instruktør Åsa-Karin



Så dro vi ut i skogen og la spor. Våre ble korte og rette! Vi la godis og leker ved enden av sporene. Det var spennende å forsøke for første gang. Åsa veiledet meg den første gangen. Mikkel plukket tydelig opp sporet, men var ikke sikker på hva han skulle med det. Han har jo luktet sporene mine mange ganger, men har nok aldri tenkt på at man kan følge det. Derfor var det jeg som måtte vise han at det var spennende ved selv å gå på fire og engasjert snuse meg bortover der jeg visste at sporet lå. Heldigvis var det fint vær! Mikkel syntes nok at matmors adferd var noget merkelig og forsøkte å overtale meg til å leke med pinner i stedet, men mot slutten av sporet tok han styring og gikk rett på belønningen. Den andre gangen gikk raskere, da hadde han begynt å forstå hensikten. Angel var en skikkelig racer på sporing, det var ordentlig gøy å se på. Hele det siste Seamist-kullet er utrolig utadvendte, glade og ekstremt arbeidsglade. Mikkel syntes selvsagt det var stas å være eneste hane i kurven sammen med småjentene! Jeg ser en klar forskjell i mentaliteten mellom han og dem - de er høyt oppe og veldig kjappe og instinktive, Mikkel er mer behersket og vurderende/analyserende. Begge deler er bra, men det beste er når de blir så bra på det de gjør at de kan tilegne seg egenskaper fra "den andre siden"!


Kristin og Angel sporer sammen


Bra, Angel!!











Vi fikk se de som drev med feltsøk på slutten av dagen og det var veldig imponerende. Valpene fikk prøve seg på å lete opp gjenstander også, og det tok de veldig fint. Jeg ble også veldig imponert over at alle hundene hadde så utrolig bra egenskaper. For en som ikke har sett collie i ordentlig action før, var det deilig å observere.


Feltsøk med Lolo og Ice















Gjett om vi alle sov godt den natten!

Dagen etter var det tid for lydighet, men Kristin og jeg dro ut i skogen etter frokost for å legge et par spor til for å holde den nye lærdommen fersk. Mens vi ventet på at våre flyvende molekyler skulle legge seg, drev vi litt gjenstandssøk. Utrøttelige Angel tok sporene sine som en racer, før sporet egentlig hadde begynt, men Mikkel var mer sliten. Han gikk sporene, men skulle nok gjerne ha fått hvilt seg litt mer. Det andre sporet gikk bedre enn det første - selv om jeg la inn en vinkel.



Innlæring av "kryp"

Han hadde nok godt av å sove litt på dagen, for da vi skulle ut og jobbe litt lydighet var han seg selv igjen - ordentlig glad og klar til dyst. Vi fikk jobbe litt sammen med Åsa og hun skrøt mye av både Mikkel og meg. Hun sa at han hadde en perfekt utgangsstilling og lineføring, men at han måtte få bakpartskontroll. Det er jeg meget klar over og jeg satte stor pris på at vi fikk ideer til øvelser. Vi trente litt kryp og Åsa var imponert over hvor kjapt Mikkel tok det - hun sa at han er en hund som tenker og som er bevisst hva han gjør. Hun sa også at jeg var en veldig dyktig fører med kjempebra timing og det var selvsagt godt å høre. Dessuten syntes hun at Mikkel var en ordentlig trivelig hund!

Det var mange flotte collies å se i helga, men den som virkelig tok pusten fra meg var Shannon, Lolos amerikanske import. Et helt fantastisk vesen - SÅ positiv og snill, og en herlig, velbalansert kropp med vidunderlige bevegelser. Jeg har ikke klart å slutte å tenke på ham, så sterkt inntrykk gjorde han på meg.




Shannon...















Mikkel sov stort sett hele veien hjem og vi stupte i seng.

Tusen takk til Kristin for at hun tok oss med og til Lolo som lot oss få innpass i Seamist-familien. Det var bare trivelige mennesker der, mennesker som var glade i hundene sine og glade i å jobbe med dem og som hadde pågangsmot og god humor. Det var veldig trivelig å få hilse på de som jeg har hatt kontakt med fra tidligere over internett, slik som Jessica og Ztoja.