Bronsemerket - here we come!

I kveld var det teorikveld for bronsemerkekurset. Ikke så mye nytt, men det er godt å få frisket opp kunnskapen. Nå gleder jeg meg til vi begynner på alvor! Mikkel har vist gode takter i det siste - sliter ennå litt med distraksjoner, men ikke så voldsomt - problemet er i hovedsak at han ikke holder kontakt når han spiser godbiten, da kikker han helst rundt seg, som om det er en minipause. Ellers har han i løpet av de siste par dager lært seg å trykke på knappen ved fotgjengerfeltene! Har ennå ikke satt navn på kommandoen og jeg tror jeg trenger noen forslag!



Ellers har huskjøpet vårt blitt berømt

Selvfølgelig har jeg lurt på om jeg ga for mye. Det er vanskelig å vite hvor man skal sette grensen når man ikke kjenner prisnivået i området.

Men for det første: For den summen ville jeg knapt fått meg en 45 kvm toroms andelsleilighet i Oslo.

For det andre: Det ligger mye potensiale i eiendommen og med rett kosmetisk oppussing den vil stige i verdi og være veldig attraktiv for byfolk som drømmer seg ut til et idyllisk hus på landet (og det er ganske mange av dem nå). Folk betaler over 4 millioner for et tilsvarende gammelt trehus uten hage i byen.

Sist, men ikke minst: Gikk den for 260 000 over takst? Ja. Men en prisantydning er ikke nødvendigvis verdien. Det skrytes av den enorme interessen rundt objektet, men så mye interesse får man nok ikke med en korrekt takst. Sannsynligheten for at den var underpriset er nok ganske stor.

Uansett er jeg fornøyd, for det er jo her jeg vil bo!